Livets kronglete vei

Livets kronglete vei

Helsenorge og påske

HverdagstingPosted by Åse Valsø Sat, April 19, 2014 07:28:19

Jaja. Et nytt tøft døgn er snart lagt bak meg.

Dagen i går så ut til å bli en fin dag. Jeg hadde startet på et oldemorruteteppe i Kauni som jeg skulle hekle rundt og rundt i flammegarn. Etter hvert gikk det opp for meg at det ikke funket, så jeg la opp til å strikke det på en rundpinne rundt og rundt.

Ca kl 15 i går så begynner jeg å få kramper i magen. Det startet i mellomgulvet så jeg tenkte mitt at nå er det et begynnende magesår igjen. La meg på sofaen for å prøve å sove det av meg, men det ble verre og verre og hele magen ble rammet, fra mellomgulvet og ned til bekkenet. Krampene kom hardere og hardere og tettere og tettere utover ettermiddagen og kvelden.

Jeg ringte som avtalt til KGAS 2 for å be om hjelp. Får da beskjed om å henvende meg til mottakelsen. Ringer dit, ber om å få prate med lege, men får til beskjed om at jeg må gå til legevakta.

Mottakelsen setter meg over til legevakta. Der var det 4 timer ventetid og jeg med bare magesmerter ble ikke prioritert. Ikke prioritert? sa jeg. Jeg har da så store smerter at jeg knapt klarer å prate, jeg klarer ikke å holde øynene oppe. Jeg vet hva dette er og har behov for å få innleggelse.

Er du ikke bedre til i morgen tidlig så kommer du bare nedover blir samtalen avsluttet med så får jeg telefonrøret slengt i øret.

I 22 tiden er så ille at jeg ikke klarer å innhente meg igjen mellom hver krampe. Da er trykket så stort at kroppen gir etter og jeg kaster opp. Jeg turer frem og tilbake til badet og i 23.30 tiden tar jeg den smertestillende jeg skal ta samt den jeg skal ta i tillegg når smertene blir sterkere.

Ca kl 24 er kroppen så sliten at jeg bare sovner der jeg sitter rett opp og ned i stolen og våkner igjen ca 01.

Jeg hadde da fått roet ned smertene så jeg bestemmer meg for å legge meg. Tar de tablettene jeg skal ta til natta og bestemmer meg for å finne senga.

Vel, det gikk ca 30 sekund fra jeg tok tablettene til jeg måtte fly på badet igjen. Da kjentes det og så ut på mengden som kom at jeg var en tur til Kina for å hente ut mageinnhold fra magesekken. MEN; det hjalp på smertene så jeg fant senga. Jeg sovnet rimelig raskt og sov til ca 06.30.

Da var det så vidt jeg klarte å komme ut av senga, for nå hadde det begynt å komme andre veien også. Posen til colostomien var da så full at jeg var livredd for at den skulle falle av. Nå har jeg vært og skiftet på den 4 ganger på 45 min. Det virker som at jeg får tømt meg. At det å skulle få tømt seg skal være så slitsomt å smertefullt er i dagens samfunn fullstendig unødvendig. Jeg har et brokk og en tarmslyng som gjør at jeg har problemer med å tømme meg.

Legene sier at det ikke er noe operativt å gjøre for å forenkle hverdagen min. Det vet de IKKE før de har prøvd. I stedet for å prøve så sender de meg hjem med smertestillende, uten avtale om videre planer.

Jeg har så absolutt skullet vært på avdeling i går kveld med lege i samme rom som meg slik at han/ hun har fått sett hvordan dette er. MEN nei, det er påskeferie.... Helsenorge stopper opp. Hva er vitsen med at det finnes sykehus og kirurger når man ikke får den hjelpen man behøver?

På mandag ble jeg utskrevet med beskjed om at det ikke var noe mer kirurgene kunne gjøre for meg. Jeg var ikke lenger et akutt tilfelle. Med tanke på de smertene som jeg har, den type smertestillende jeg står på så jeg så absolutt et akutt tilfelle. De vet jo ikke 100% hva det er som feiler meg enda, de har bare sagt at det er en betennelse og et fremmedlegeme i kroppen. Fremmedlegeme er da fettvevet som det er hevelse i. Hvorfor gjør de ikke noe med det da? Er det slik at man skal behandle seg selv?

Jeg er nå sliten og utmattet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Det sykehuset glemmer midt oppe i alt dette er at jeg har et liv utenom sykdom og sykehus. Jeg er gift, jeg skal ha et liv sammen med min bedre halvdel. Livet hans styres nå av meg og min sykdom. Det er til syvende og sist IKKE slik det skal være... Sykehuset skal gi meg den hjelpen jeg behøver, ikke avvise meg.

Jeg vurderer nå å ta i bruk skitne triks for å få hjelp, be en advokat om hjelp. Jeg har også vurdert å saksøke sykehuset for manglende behandling. Noe må jeg gjøre for å få en bedre hverdag.

Nå skal jeg prøve å sove igjen og håpe at jeg får en bedre påskeaften enn langfredag!



  • Comments(0)//www.valso.net/#post92