Livets kronglete vei

Livets kronglete vei

Ingrid

HverdagstingPosted by Åse Valsø Tue, August 12, 2014 21:23:04

Da er vi straks kommet halvveis i august mnd, og det er i overkant av 4 måneder igjen av dette året.

2014 ble brått det verste året for min del. Torsdag 03.07.2014 sovnet Ingrid inn på St. Olavs Hospital. Kreften "seiret" og sørget for at kroppen ikke lengre klarte å kjempe mot alle bivirkningene ulike behandlinger og medisiner gav.

Ingrid ble BARE 25 år. 25 år med sykdom, lidelse, smerter, mobbing, blikk og negative kommentarer. MEN; hun fikk også 25 år med en familie som stilte opp 24/7, foreldre og søsken som gjorde alt de kunne for henne, søskenbarn som tok henne under sine vinger. Ingrid var den eneste av oss søskenbarna som ALLTID fikk bursdags- og julegaver fra hver enkel av oss søskenbarna. Ingrid gav også gaver til alle oss, hun gav gaver til barna deres igjen.

Ingrid hadde et stort hjerte. Hun prøvde alt hun kunne for at alle skulle ha det bra, hun prøvde å stille opp så mye hun maktet overfor de som behøvde litt ekstra oppmerksomhet. Alt Ingrid gav var nøye gjennomtenkt, alt ble gitt med stor glede og masse kjærlighet. Hun behøvde ikke si så mye, det holdt at hun også bare var tilstede.

Jeg fikk på søndag spørsmål om det er rart for meg at Ingrid er borte. Ja, det er veldig rart. Det er et stort tomrom i hverdagen. Ingen jeg MÅ ringe til for å spørre om hvordan formen er, ingen som ringer meg, sender sms eller skriver på Facebook og spør om jeg er hjemme.

Ingrid var her omtrent ukentlig på overnatting de siste 4 årene. Hun kunne være fra 1 natt til en hel uke. Da la jeg om livet, alt handlet om Ingrid, at hun skulle ha det bra, at hun skulle få slappe av.

Vi pratet mye sammen, lo sammen, gråt også sammen. Vi kjeftet på hverandre og roste hverandre. Vi tullet mye, terget hverandre, sendte en kommentar over bordet som fikk oss til å "glemme" sykdommen en stund.

Ingrid mistet omtrent alt av syn etter operasjonen i november. Det var noe jeg og Ingrid spøkte mye om oss i mellom. Ingrid hadde problemer med å få knytt opp en knute på garnnøstet; da kunne jeg si: har du mista synet? Ingrid lo, sa åhhhh for at knuten ikke gikk opp. Jeg kunne plages med noe og da kunne det titt og ofte komme fra Ingrid: har du blitt blind? Kjøp deg høreapparat fikk jeg slengt hvis jeg ikke hørte hva hun sa.

Jeg sa ALLTID det jeg mente rett ut til Ingrid, og det gjorde hun også overfor meg. Vi sparte ikke på kruttet. Vi ble ferdig med en diskusjon i løpet av 5 min.

I matveien så gikk det i:

- stekt pølse og spaghetti/ nudler

- pølse og makaroni

- lasagne

- stroganoffgryte

- kjøttkaker med potet, gulrot, blomkål, kålstuing og brun saus

- tacogryte

- mexicansk gryte MED pølse

- maxboller og makaroni

- vaffler

og sikkert enda mer.

Når Ingrid var her så ble det laget mat som hun klarte å spiste og som hun likte. Det ble ALDRI droppet middag, vi skulle kose oss, og vi kunne virkelig å kose oss.

God mat, brus, snop og håndarbeid. Da hadde vi det perfekt.

Sofaen står nå tom. Ingen som sitter eller ligger i den, ingen som slenger kjappe kommentarer over bordet lengre, ingen som ringer og spør om jeg er hjemme. Det er tøffe dager, vonde dager, men samtidig gode dager. Jeg tar frem mange minner som jeg har, fra turer, når du var i Oslo på behandling og operasjon, når du var her osv. Alt behøver ikke alle vite, noe er BARE vårt.

Jeg tar også frem bilder og mimrer. Det er mye godt å se tilbake på med deg, masse sprell og lek, kos og hygge. Alle som kjenner deg sier du var raus, og ja, det var du.

Og lurt smil, ja det hadde du virkelig.

Takk for alle gode minner kjære Ingrid. Du har fri nå og nyter et nytt liv uten smerter og elendighet. Etter å ha sett Lilly Bendris i kveld på Sommertid på TV2 så er jeg overbevist om at du fortsatt lever, men ikke fysisk. Du lever i våre hjerter for ALLTID!

Hvil i fred kjære Ingrid <3 Vi møtes igjen <3



  • Comments(0)//www.valso.net/#post93